Møt Peter

“En blanding av lykke, glede, og surrealistisk eufori farer gjennom meg.”

SSom korrespondent spiser jeg frokost mens jeg leser mail som på grunn av tidsforskjellen ligger og venter."

 

Når klokka er ni hjemme i Danmark og avisene, radio og TV-stasjoner finner ut hva de skal bruke dagen på er klokka seks om morgen her i Buenos Aires. Jeg må med andre ord stå opp tidlig for å ha tid til å se på dagens historier.

Selv om det var vanskelig å forlate det gode og trygge liv i Danmark, fikk jeg i fjor en sjanse jeg måtte gripe, så jeg dro til Argentina. Jeg tror ikke på det tidspunktet at jeg tenkte på hva jeg kom til å savne.

For noen måneder siden ble jeg tagget i et facebookinnlegg "dansker i utlandet søkes til eksperiment" sto det. En av mine venner trodde det var min greie. Jeg var ganske skeptisk, men etter å ha snakket med hun som gjorde castingen tenkte jeg; hvorfor ikke? Jeg skulle bare være med i en reklame for God Morgon, og ble til og med lovet rugbrød. Den sier man ikke nei til.

Jeg ble satt til å teste forskjellige morgenritualer for å se hva som fikk meg i best humør. Etter yogaøvelser og et isbad, satt jeg der på taket ved et frokostbord og tenkte at det var en litt tam reklame. Jeg spiser litt, med utsikt over byen, tar en slurk av kaffen og så ser jeg litt til høyre og ser min niese Fridas ansikt, men det kunne jo ikke være henne. De er jo i Thailand. Jeg er i Argentina. Jeg ser ned, tenker litt, så opp igjen, og nå ser jeg min eldste niese Noras ansikt, og så går det opp for meg, det er dem. De er her, famillen min. En blanding av lykke, glede og surrealistisk eufori farer gjennom meg. Dette er for vilt!

Jeg hadde bare forventet å være med i en reklamefilm, og deretter gå tilbake til mitt normale liv. Nå fikk jeg i stedet en kjempeoverraskelse - det å se familien min.

Jeg kunne ikke tro det. Det føltes uvirkelig i flere timer, men uken vi tilbrakte sammen etterpå var veldig spesiel. Det kommer vi aldri til å glemme noen av oss. Jeg kan allerede forestille meg at vi sitter ved frokostbordet i min søsters hus i København en søndag, det blir en stående vits; "Det er som i Buenos Aires, bare uten utsikten." Selv om det høres banalt ut, så er det samme hva du spiser, det kan være brød og vann og ingenting annet, og det uansett vært en fantastisk morgen. Som med alle andre opplevelser, det handler om hvem du deler morgenen med.

Den minste snakker fortsatt om onkel Peters land, Argentina. Og jeg tenker ofte på at så mange mennesker har brukt mye tid på å prøve å fly familien min over hit for å se meg. Det er sinnsykt fett."

Peter Lind er en dansk journalist og korrespondent, som bor og arbeider i Buenos Aires.